Vi har fått ny eportal!

Hvem bør vaksinere seg?

Vaksineanbefalingene fra Folkehelseinstituttet baserer seg hovedsakelig på anbefalinger fra SAGE Working Group on influenza and immunization, Verdens helseorganisasjon (World Health Organization, WHO) og Det europeiske smittevernbyrået (European Center for Disease Prevention and Control, ECDC). I tillegg er anbefalinger fra andre land og sentrale publikasjoner vedrørende målgrupper og influensavaksine vurdert.

Influensavaksine anbefales spesielt for:

• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
• Alle fra fylte 65 år
• Barn og voksne med:
  • diabetes type 1 og 2
  • kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt
  • kronisk nevrologisk sykdom eller skade
  • nedsatt immunforsvar
  • svært alvorlig fedme (KMI over 40)
  • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege

I tillegg anbefales influensavaksine til:

• Helsepersonell som har pasientkontakt.
• Husstandskontakter til immunsupprimerte pasienter
• Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.

Les mer om: Influensavaksinasjonsprogrammet

Beskytter mot flere influensavirus, men må tas årlig

Vaksinen mot influensa beskytter mot flere ulike influensavirus. Influensavaksinen beskytter ikke mot andre virus og bakterier som også kan gi influensalignende symptomer. Vanlige influensasymptomer er feber, muskelsmerter, hodepine, påvirket allmenntilstand og tørrhoste. Influensa varer oftest i sju til ti dager.

Personer i risikogruppene bør ta vaksine mot influensa hvert år. Dette er nødvendig fordi influensavirus endrer seg hele tiden og vaksinen tilpasses disse endringene hvert år. Det tar 10-14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt. Effekten av vaksinen avtar over tid. For å få best mulig beskyttelse bør man vaksinere fra oktober til desember, men man har nytte av vaksinering så lenge det er influensa i omløp.

Velkjent og velprøvd vaksine

Vaksine mot influensa har vært i bruk i mange år. Vaksinen inneholder deler/biter av drepte influensavirus, i tillegg til sterilt vann, ulike salter og andre hjelpestoffer. Det er bare virusdelen av vaksinen som endres ved behov, basert på kontinuerlig overvåking av influensavirussirkulasjonen. Resten av innholdet i vaksinen er det samme fra år til år.

Vaksinen mot sesonginfluensa inneholder ikke de samme tilsetningsstoffene som pandemivaksinen (Pandemrix).

Effekt av influensavaksinen

Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at cirka 60 prosent av de vaksinerte er beskyttet mot influensasykdom. Effekten avhenger av egenskaper ved viruset, vaksinen og de som vaksineres. Noen får influensa til tross for vaksine. For disse ser det likevel ut til at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.

I kapittelet “Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon” i Vaksinasjonsveileder for helsepersonell kan man finne en gjennomgang av effekt av influensavaksine:

Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon

Bivirkninger av influensavaksine

Influensavaksine kan gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet, samt feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer sjelden.

Influensavaksinen inneholder bare deler av drepte influensavirus og kan derfor ikke gi influensasykdom.

Du kan også lese mer om sikkerhet ved bruk i kunnskapsgrunnlaget for influensavaksine på nettsidene:

Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon